Vågsli
Siste tiden har jeg hatt det travelt med meg og mitt. Dagene flyr og blogging har jeg knapt tenkt på. Plutselig har 4 uker passert og vi er godt ute i det nye året.
Ett av tingene jeg ønsket da jeg flytte fra by til land var å kjøpe ski til meg og barna for å bli mer aktive om vinteren. Gudene skal vite at vi har hatt mange sofatimer i vinterhalvåret i Oslo!
Det målet kan jeg skrive: oppnådd på!
Vi begynner alle tre å få teken på slalomkjøringa og siste dagen vi var i bakken var så og si "trynigs" fri på alle tre! (vel... en trynings i løpet av 3 timer teller jo ikke...).
Ukene fylles av lekser middag, husvask og selvsagt trening, både for store og små. Det er mye letter og mindre tidskrevende å bli med på en times trening her på landet. Avstandene er korte og fri for trafikklys og andre hindringer. Parkering er gratis og alltid nok av. Jippiii!! En av de tingene som skapte mest hodebry de to siste vintrene i Oslo var faktisk parkering. Jeg forbant Oslos trange, snøfylte og dyre parkeringsplasser så og si hver dag og jeg gleder meg enda over hvor enkelt det er å få parkert her! (Tenk at jeg faktisk bruker så mye "spalteplass" på parkeringsfrustrasjon og glede. Det sier jo litt om hvor utroooolig irriterende det er! Nok om det).
Jeg har vel nevnt det før? Men altså, jobben min, der trives jeg utrolig godt!! Dyktige og kjempe trivelige kolleger og en herlig, livlig humørspreder til sjef.
Det er jo alltid nye oppgaver og ting å sette seg inn i og jeg for min del bruker 2-3 år på å få skikkelig oversikt og kontroll når jeg begynner i ny jobb. Sånn er det denne gangen og.
Om 2 uker skal jeg holde kurs om tospråkelighet og minoritetsundervisning på førskoletrinnet. Senere på våren skal jeg holde et innlegg om Dysleksi. Det betyr at jeg må oppdatere meg og lese meg opp på det siste innen forskning og litteratur. Stoffet er delvis samlet sammen og jeg har begynt å lese. Minner fra studietiden kommer tilbake og jeg kjenner at det å lese artikler med lupe og penn faktisk er veldig gøy og noe jeg har "savnet", finner liksom ikke noe bedre ord for det.
Drømmemannen har vist seg å være, ja, en drømmemann <3
(Vel ok da, iblandt så er han kilde til en smule frustrasjon, men selv drømmemenn må jo få lov til det).
Nå kan jeg jallefall si at han er kjærst'n min! Mmmmmm, sukk. Det er en god følelse.
Så, beklager at det er dårlig med oppdateringer på bloggen min. Men livet kommer først <3
Snart er det helg folkens! Ønsker dere alle en riktig god en!
Klem til deg, og deg, og deg!
...og selvsagt, takk for alle hyggelige kommentarer!
Det er utrolig hyggelig at dere kommenterer selv om det er ukesvis siden jeg har blogget.
Det oppmuntrer til å fortsette, takk <3
Avslutter med noen bilder fra verdens vakreste sted.
Foto: Ander Kristensen
Kvinnherad kyrkje.
Foto: Ander Kristensen
(Ein eller anna traktorveg i ) Rosendal
Her skimter dere bilen min og den flotteparkeringsplassen. (Som er gratis og alltid har ledig plass).
Foto: meg